Hvorfor blir man aldri fornøyd?

Hvorfor blir man aldri fornøyd? Dette er en tanke som hyppig ankommer de mange millioner menneskers tanker fra tid til annen. Ideen om at alt som trengs er en litt mer privligert stilling, eller en litt høyere lønn for å bli fornøyd kommer enn sjeldent unna. Med denne teksten er planen å gi folk innsyn i, samt løse en felles tanke vi alle deler. En tanke som deles uavhengig av destinasjon, økonomi, eller selvbilde. Nemlig hvordan å bli fornøyd!

Vi i digital markedsførings klassen på høyskolen Kristiania har satt oss et målet om å løse et valgfritt problem. Her har jeg valgt å løse problemet hvordan å bli fornøyd!

Ordet fornøyd finner jeg svært kraftfullt med en enkel definisjon gjennom synonymer som tilfreds og henrykt. På tross av disse finner vi den mest korrekte forklaringen i setningen å ha fått nok. På lik linje med å ha fått nok er sinnstilstanden knyttet til ordet fornøyd, en vi sjeldent befinner oss i over lengre tid.

Vi som mennesker tilpasser oss fort nylig oppnådde mål og standardiserer det vi en gang så på som uoppnåelig. Ja det som en gang var alt som behøvdes for å bli fornøyd vil ikke alltid være den konstante formel. Sakte men sikkert tilvenner vi oss de oppnådde mål og bragder, som omsider forvandles til den nye normale hverdagen.

Nært beslektet med det omtalte tema er utrykket: den som har mye vil ha mer. Mennesker slår seg sjeldent til ro med det man tidligere har fantaserte om, og ønsker med dette stadig mer. Derfor kan vi forstå det slik at vi konstant er i forandring. Vi ønsker å oppnå mer gjennom en forandring da vi vet hvordan vårt ideal bilde ser ut. For å tilnærme oss det vi ønsker definerer vi mindre så kalte delmål på veien mot det større hovedmålet. Med dette i baktankene ledes vi i retningen mot spørsmålet: hvorfor sikte etter delmål, når en kan gå rett for hovedmålet?

I følge inspirasjons foredragsholderen Iyanla Vanzant lager vi oss delmål for å ikke realisere hele veien til det endelige målet. Dette fordi ved å realisere den totale veien vil en ikke finne motivasjonen til å fullføre reisen. Gjennom å dele opp reisen i separate delmål vil en enklere kunne fokusere på et steg av gangen.

 

Tankesett & livets reise

Med reisen menes den tiden det tar fra et delmål til et annet, og et mål til et nytt mål. Om en ser ting fra et perspektiv der en setter sammen alle sine gjennomførte og fremtidige reiser. For deretter å totalt sett realisere dem som en helhetlig reise ser vi at det omdannes til en reise gjennom livet. Her finnes det ingen virkelig slutt og ved å prøve å erkjenne en slutt begrenser vi bare vårt eget potensiale. Vi som enkelt individer oppfatter ikke dette, da vi ikke vet våre begrensinger hverken før eller etter målene er oppnådd.

Underbevisst velger vi å se de satte delmålene som destinasjoner fordi dette tillater oss en endings følelse preget av sikkerhet og ervervelse når målet gjennomføres. Basert på hva jeg hittil har tatt for meg i denne teksten, begrunner jeg min mening i det ovennevnt. Dette som en forklaring på hvorfor de fleste av oss aldri føler seg virkelig lykkelig eller blir fornøyd. Men frykt ikke !

Som tidligere nevnt i teksten er vi i konstant forandring. Det handler ikke bare om forandring for å ville ha, men også for å forbedre samt utvikle oss som mennesker. I bunn å grunn er det ikke den omtalte stillingen eller den høy lønnen vi jager etter, men tankesettet at hvor enn vi er vil det alltid være rom for forbedring med mulighet for å strekke seg lenger. Så med dette sagt støter på spørsmålet: hvordan å balansere hvor vi er med hvor vi ønsker å være?

Den Amerikanske forfatteren Helen Keller sa en gang:

 

“Hver glad for hva du har og jobb for hva du ønsker”

– Hellen Keller

 

Det handler like mye om reisen som målet

Det ses alltid som beundringsverdig med nye mål, men man må her huske å stoppe opp underveis for ikke å glemme å sette pris på det en faktisk har oppnådd og sitter med i hendene her å nå. De gode følelsene og minnene som har blitt opparbeidet livet gjennom er noe en ikke må legge på hyllen eller skygge kaste i lys av de nye mål og ambisjoner. Her trengs energien, motet og viljen fra det tidligere utførte med på veien videre mot livets mer krevende mål.

For å oppsummere mitt poeng mener jeg det er viktig å ta seg tiden til å se seg godt rundt å nyte omgivelsene, prestasjonene og bragdene man har oppnådd. På veien videre tar fokuset raskt overhånd uten å se seg tilbake, men om en gjør nettopp dette og ser tilbake vil en få gleden av å se hvor man en gang var sammenlignet med hvor man nå befinner seg. Dette er hvor man berører følelsen av å være fornøyd.

Budskapet jeg vil klistre fast i sinnet til enhver leser er ideen om at hvor enn du befinner deg på din målrettede vei igjennom livet. Enten om du er halvveis til et delmål, kun få dager fra ditt hovedmål eller rett å slett nettopp har påbegynt et mål, er det verdt å ta seg tiden til en pause. For husk:

 

“Hvorhen du måtte befinne deg på din reise finnes det alltid en utsikt hvert å nyte”  

– Håkon Løvmyr.  

 

Har du andre tanker eller ideer knyttet til mitt innlegg så ønsker jeg gjerne å høre dem i kommentar feltet under. Takk som tok deg tid til å lese.

skribent – Håkon Løvmyr 

 

Kilder

 

Lignende innlegg

3 Comments

  1. Dette var et innlegg man har godt av å lese. Jeg synes du beskriver situasjonen stadig flere befinner seg i på en god måte. I dagens prestasjonssamfunn er vi blitt altfor opphengt i å til en hver tid skulle lykkes “enda litt mer”, når vi faktisk kanskje kunne ha godt av å stoppe opp to sekunder og nyte det som allerede er oppnådd.
    Jeg har en følelse av at mange av oss ambisiøse studenter i dag er ekstremt dårlige på å gi oss selv et klapp på skulderen når et delmål er nådd, fordi vi som du skriver her allerede før den tid har et nytt mål for øyet.
    Det er sant at “mye vil ha mer”, men hva er egentlig vitsen med mer om man ikke engang nyter det man har fra før? Må si du treffer spikeren på hodet med observasjonene og tankene du gjør deg i dette innlegget. Problemet er hvordan en hel generasjon faktisk skal komme seg ut av denne “ukulturen”, hadde vært spennende med et oppfølgingsinnlegg med noen tanker rundt dette kanskje 😀

    Bra jobba, et klapp på skulderen fra meg!

    1. Så gøy at du deler samme tankegang Annsofi. Må si du leser med et observant øye og får med deg det som beskrives mellom linjene. Et oppfølgingsinnlegg er en artig tanke jeg skal ta med meg videre. Takk for nøye gjennomtenkt og givende kommentar.

  2. Dette innlegget så jeg komme fordi på LinkedIn flere ganger og kunne ikke la være å lese, siden jeg selv liker å sette meg stadig nye mål.
    Jeg kan si meg enig i at det er mange som aldri blir fornøyde med det de oppnår. Men har du prøvd å vinkle det på en litt annen måte? Hva om det ikke handler om å være fornøyd med det man har?
    Jeg bruker meg selv som eksempel her, men jeg er sikker på at det er flere av oss der ute. Jeg liker “the thrill of it”. Jeg liker å pushe grenser på hva jeg klarer å oppnå, jeg liker å utfordre meg selv. Det er en stor nytelse å sette seg et nesten uoppnåelig mål for så å nå det! Og det handler ikke så mye om målet som om reisen dit som du selv skriver om.
    Det jeg skal fram til er at kanskje det er akkurat dét det er! Reisen, som gjør at vi stadig pusher oss selv til nye høyder og ikke målet. Det er ikke det at vi vil ha mer, men at vi nyter å oppnå det uoppnåelige. Adrenalin junkies kan man si 😀
    Morsomt innlegg syns jeg, gøyalt tema og godt skrevet! kan jeg komme med et forslag? Ikke ment som kritikk, så håper du ikke tar det ille opp. Neste gang kanskje se litt på grammatiske feil? Husk at det blir vi også vurdert på. OG det er lettere å lese når man ikke må konsentrere seg ekstra for å forstå teksten <3

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *